Fredag 16.september

Jaipur i Kongestaten Rajastan (lært oss nytt ord, Raj betyr konge (tror vi)) blir også kalt "The Pink City" fordi gamlebyen er malt helt rosa! Her har vi innkvartert oss hos Hotel Baba Haveli hvor innehaveren er foreløbig den siste inntrederen på vår "indiahelter of Fame". Han har gitt oss sitt beste rom og gjør alt han kan i sin makt for å gjøre oppholdet vårt så behagelig som mulig.

Vi fikk egen sjåfør - endelig kjører vi bil og ikke rickshaw! - som stod og ventet på oss utenfor flyplassen med håndskreven lapp det stod navnene våre på og Sheti (sjåføren vår) tok oss med til byen i bilen sin, en staselig hvit Ambassador, som han påstod hadde vært i hendene på Indias tidligere statsminister. Dagen har gått med på å hvile på nok en takterrasse med et par flasker King Fisher, en times aromamassasje og middag på fisefin restaurant. Herlig avslappende dag!

Torsdag 15. september

Vi hadde bestemt oss for å ha en dag på egen hånd i Hampi mens vi ventet på at Shiva skulle ta oss til nattbussen fra Hospet til Hydarabad hvor flyet vår går fra i morgen tidlig. Vi gikk innom Shiva -ikke rickshawmannen-tempelet Virupakshna som ligger midt i byen, inngangsbillett 20 øre. På utsiden av tempelet foregikk det en seremoni som var mer interessant enn selve tempelet (har fått litt tempeloverdose etter i går) hvor et par ansiktsmalte menn sang og danset mens enda flere spilte trommer og slo i bakken med en lang stav med bjeller på. Ved siden av stod en lang rekke indiske festkledde kvinner med vannkrukker på hodet som hadde en kokosnøtt som lokk.

Senere fikk vi vite at det var en feiring av at en 15 dagers lang fastetid var over for munkene i et av templene og kvinnene var på vei til dem for å gi dem mat og vann. Dette ble vi veldig fascinert av og ble stående en stund før vi heller gikk og satte oss ved elva igjen og slappet litt av og prøvde å finne ut av hva vi kunne finne på. På vei dit lot vi oss friste av et klesmarked og Maria fikk seg en bukse og en kjole mens Thorgrim beriket garderoben med en bukse og to skjorter "Indian style". Nede ved elva bestemte vi oss for å dra på oppdagelsesferd til den andre siden! Vel over med båten som satte oss av noen meter i fra land slik at vi måtte vasse i vann og gjørme et lite stykke, tok vi første veien til venstre og fant nok et chill-out sted som ga oss mat og drikke og strøm til mobilen de neste 4 timene. Her bugnet det også av apekatter! Her er et bilde av Thorgrim som chiller med chai:
Vi tok båten tilbake etter å ha ventet på at den gikk tom over èn gang før vi fikk sitte på (kanskje har de vært på befaring i en norsk kommune der jo effektivitet belønnes med nedskjæringer?) Helt spontant gikk vi innom en Yogaskole og fikk en èn-times lang yogasesjon av vår yogahelt som kom kjørende ens ærend langveisfra for å ha time med oss. Vi ble svimle av all pustingen! Generelt opplever vi enormt bra service i India - neste litt for mye av det gode til tider.

Vi avsluttet vårt Hampiopphold med hurtigmiddag a la curry på Chill Out, vårt favorittak etter 1) Thilak Home Stay 2) Vickys Roof Restaurant 3) Chill Out.

Shiva rickshawet oss trygt gjennom regn og mørke i de 12 km til Hospet, som forresten ligger i delstaten Karnataka, og slapp oss av i det vi antar er hovedgata her. Omsider kom bussen vår (omsider=helt presis faktisk) og der skulle den mot vår formodning stå i 1 time før vi satte kursen mot nordøst og 10 timers ferd mot...Hyderabad i Andhra Pradesh - ny delstat - check!.





Bussturen denne natta er et kapittel for seg.

Et kapittel for seg:
Aircondition, god beinplass, semisleeper, adskilt førerplass fyllt med røkelse, speed brakes sponsored by Samsung (stor flatskjerm som vi viste filmer og konket hver gang det ristet i bussen = hele tiden), bergogdalbane av en annen verden. Til og med skogsbilveier i Aust Agder er som autostrader i forhold. Flatskjermen viste Bollywoodklassikere underveis, høydaren var uten tvil den kinoaktuelle "Bodyguard" - for en kjekkas i hovedrollen! Lyden på bånn pinne - trolig derav "semisleeper". Thorgrim klarte på en vis å sovne etter noe mangel på slikt i det siste, Maria ganske lite. Presis kom vi fram til Hyderabad etter nattens humpete opplevelse. Vi praiet en taxi til flyplassen og er nå klar for ny by: Jaipur!

Onsdag 14.september

Denne onsdagen stod vi opp ganske tidlig for finfin frokost på chill-out stedet på taket over gata der vi bor. Shiva Rickshawmann var som vanlig presis og hadde opplegget for dagen klart. Klokken 10.30 la vi i vei gjennom Hampis imponerende historie fra den tid (in 15th century back) da Hampi var et maktsentrum. Ca 3 millioner hinduer og muslimer bodde fredelig sammen i sus og dus og presterte å lage uendelig mange templer, palasser, elefantstaller og et velfungerende akveduktsystem. Etter et par timers vandring i ruinene i dette området tok Shiva oss med til en restaurant ved elvebredden av elva Thungabadra, "the Mango Tree Restaurant". Her spiste vi nydelig Thali (sør-indisk matrett) og drakk Chai Masala. Vi har lært disse to indiske matordene til nå: Chabati - brød laget av potet (tror vi), Masala - krydret (tror vi). Til dessert hadde vi en times massasje hver hos flink massasjedame til den herlige summen 40 kr. Gjorde litt vondt i de solbrente kroppene våre, for har vi med oss solkrem? Nix.

Internett i Hampi er NOT APPROVED! Ingen fikk lov til å ta på Maria, hun ble ganske sur på Mr. Internett som lot oss slite i to timer hver for å få bestilt turen videre. Nå har vi bestilt nattbuss, fly og hotell i Jaipur og reiser i morgen kveld! Da alt var i boks inntok vi middag/kvelds på nabotaket hos Vicky Rooftop Restaurant. Som tidligere nevnt er Hampi en såpass hellig by at alkohol ikke er tillatt men da vi spør om de har noen øl på lur så er de ikke vanskelige med å tilby oss noen herlige kalde flasker King Fischer. De må derimot nytes i skjul, og nok en kveld satt vi på takterassen til det lille hostellet vårt i et mørklagt Hampi (strømmen går hele tiden her) og fniste av omstendighetene.

TIRSDAG 13. SEPTEMBER 2011
(vi var uten internettilgang 13.-20. september, saa postene om disse dagene er lagt inn en uke forsinket, foelgende post 20. september)
Vi bokeboker (dagboker for uinnvidde, presens av dagbok) i maanelys fra takterrassen til Thilak Home Stay i HAMPI etter saerdeles mange uforutsatte, dog spennende hendelser. For det foerste er det ikke tillatt med alkohol her, bare drugs, derfor har vi altsaa gjemt oss her oppe, og siden stroemmen har gaatt i hele byen, er vi ganske safe. La oss starte med begynnelsen:

HURRA! Det er Mr. Raj - taxisjaafoeren fra soendag og med det kuleste visittkortet vi har sett - som skal ta oss med til Margao togstasjon."Let's go! Who's next?" 5:45 AM in the morning. Vi hadde indisk frokost paa perrongen i graalysningen og kom oss paa rett tog via HUBLI HUBLI til HOSPET HOSPET (aka Hospet). Vogn A1 plass 25 og 26 resertvert til oss. Paa plass 27 og 28 satt far og soenn som skulle paa wife hunting til Uttar Pradesh (tror vi). 24 timer paa tog for aa finne droemmedama (sammen med far). Faren var prest og salmedikter, ikke helt ulikt Petter Dass, hadde laget over 400 salmer og skulle gi ut plate som vi fikk hoere eksempler fra paa soennens mobil.Samt bilder av kone og doetre. VELLI PLITTI!! Vi kaller far og soenn for Lin og Prabu for ordens skyld. Soenn Prabu var homeopat, egenpraktiserende (praktiserer paa seg selv?) etter 5 aars homeopatskolegang. Pappa Lin skulle finne en kone til Prabu, og de hadde tatt 7 dagers ferie for oppdraget. De var interessert i norske oekonomiske forhold og spurte om kilopris paa kaffe og tomater, literpris paa bensin og timepris for legetime. Vi visste kun hva en tomat koster. Og bensin. De syntes det var skikkelig dyrt. Ikke saa rart naar man tenker paa at rupi egentlig bare er lekepenger for oss. Etter to timer gikk de av og de neste 5 timene sov vi ganske godt i hver vaar togseng.

Lesestoff paa reisen saa langt:
Thorgrim: Mengele Zoo, Gert Nygaarshaug (handling: Latin-Amerika)
Maria: Shantaram, Gregory David Roberts (handling: Mombai)
Maria faar ett poeng for hoeyest relevans...

Hospet, 5 timer senere: Shiva ("not the God!") hoppet paa toget vaart like foer det stoppet opp og kom umiddelbart i prat med oss. Han ville Rickshaw'e oss til Hampi 12 km unna og siden aa rickshaw`e var vaar neste, store droem, slo vi til! Siden den var helt ny, var det - i foelge Shiva - plass til begge oss og all vaar oppakning! Saa vi la i vei, baann gass all the time - i venstre fil slik de pleier her i India. Paa et tidspunkt underveis stoppet vaar begges helt Shiva og tilboed Thorgrim aa kjoere, og NATURLIGVIS! Den neste lille kilometeren var Thorgrim sjef bak styret. Shiva er nok veldig glad i aa kjoere rickshaw, for etter litt ville han overta igjen og tok samtidig (mens han navigerte) til paa en utrolig kjaerlighetshistorie om han selv og en spansk senorita han moette da han selv var 16 (naa 22) og hun 15.

Resten av denne posten maa vi skrive paa Varansi flyplass, siden vaar rickshaw staar klar til avgang naa. Vi er for oyeblikket i Varansi, det er tirsdag 20. september og klokken er 10.00 - in the morning :) Resten kommer fortloepende. Vi har skrevet alt for haand i mellomtiden...

I dag er det... 12. SEPTEMBER 2011! Det er valg, men vi vaker kun i strandkanten til det Arabiske hav :) Nok en morgen sov vi lenge (men for svingende: vi har jo FERIE!! Jada, gni det inn...) Praiet en lokal helt i "Tourist Vehicle" og ba ham råkjøre oss til Anjuna beach i Nord-Goa, åsted for diverse full moon parties og oppstått fra en hippiebevegelse fra 70-tallet eller deromkring. Vi debuterte på indisk marked og endte opp med to harembukser (til Maria!) og et UTROLIG vakkert armbånd (til Thorgrim som blei stressa og ikke klarte si nei). Anjuna beach var neiggu ingen beach slik vi er vant til dem, men en lang klippestrand, fin nok, men kanskje ikke det vi forventet. En danskgift indisk bartender solgte oss øl til fems rupi og tipset oss om stedet Curlies litt lenger syd, som er et kjent partysted i området. Vi tok oss dit til fots, men etter åtte minutters gange ble vi helt spontant fristet til full kroppsmassasje hos en annen lokal helt. Det kostet det nærmeste man kan se for seg ingenting, og varte i motsetning til menyens '45 minutter' i cirka 1,5 timer og var en oljebasert opplevelse som kun kan beskrives som fantastisk! Glade og litt øre fortsatte vi vår ferd mot Curlies via en kjærkommen minibank og Domino's Pizza, bare for å avvekslingens skyld, og hoppet i en drosje til stranden. Da vi kom frem var solen i ferd med å dale mot horisonten, Thorgrim fikk tid til et bad i det Arabiske hav til tross for røde flagg, og vi inntok solnedgangen med en stooor flaske Kingfisher :) En finfin dag avslutta vi i resortens bar før vi sjekket valgdagsmålingene og pakket ferdig til morgendagens ekstremt tidlige start: Taxi kl 0545 mot togstasjonen for å ta oss skinnelangs inn til Indias midte, Hampi. Vi er ved meget godt mot til tross for at Maria er angrepet av mygg, vi synes at ferie "er ikke det værste man har..." Tog i Incredible India står for tur, vi gleder oss. Godt valg!

SØNDAG 11. SEPTEMBER 2011 (10 år etter) Det er natt til mandag og dermed perfekt tid for oppsummering av (gårs)dagen: Vi sov lenge! Fikk god anledning til å omstille oss til ny tidsregning. Sein frokost i Santana Beach Resorts eminente frokostbungalow :) Tok taxi med privatsjåfør hele dagen for hele 1400 rupis, aka roughly 140 kroner, til hovedstad Panaji, strolla rundt i et par timer og drakk kaffe før vi taxet videre til en krydderplantasje hvor vi smakte ulike krydder og spiste deilige lokale retter. Deretter gjorde vi det rareste vi har gjort kanskje noen gang, i alle fall i dag: kjørte indisk elefant (eller ridde, som det trolig heter - heter det ridden i perfektum på engelsk?) Vår enorme helt Baboo var helt sjef og ganske elefant da han vagget av sted med oss på topp! Før dette dusjet han et engelsk par med Hr Snabeltann. Vi dro videre til Gæmle-Goa, en forlatt hovedstad i palmejungelen der portugiserne herjet og regjerte på 1580-tallet og framover. Kirker kunne de bygge om ikke annet! Vi satte kursen "hjemover" igjen til good, old Santana og fordøyde inntrykk med Pinjakålada og Kingfisher før vi la i vei de cirka 600 meterne til Curry House som i tillegg til å være "Best in taste" serverte oss nydelige kyllingretter med... karri! Terrassen ble til slutt et par øl og verdensproblemer fattigere, og putene et par hoder tungere. Natta!

Det er lørdag 10. september 2011, klokka er 0735 og vi er (lys) våkne mens vi drikker kaffe og bokeboker og blogger fra Mombai airport. Vi venter på fly 4/4 siden Oslo, dette skal ta oss siste etappen til Dabolim airport utenfor hovedstaden i distriktet Goa på Indias sørvestkyst (Indias Stavanger som man sikkert ville sagt i Stavanger. Kanskje også derfor stedet Goa finnes i Stavangers nabokommune Randaberg... Men nok om det! Bortsett fra at Goa-Somalia spilte kamp her om dagen, og da var det Somalia (Soma-lia utenfor Sandnes) som vant). Før dette har vi hørt "Hallvard Festerlien" synge Xenakis' Kassandra i den kongelig norske Opera og ballettfoaje, drukket farewell ale på Kristiania pub og blitt observert på 30-bussen (den om Bygdøynes), flytoget, Oslo lufthavn, Sheremetyevo international airport i Москва́ (ja, Moskva eller Moscow eller Moe-skau som de sier i Gjerstad) - der drakk vi øl og lyssnade på 80/tidlig 90-tallshits - og selvsagt på New Delhi Indira Gandhi international airport. Stedet vi skal innlosjere på heter Santana Beach Resort. Vi tror det er indisk og betyr "skikkelig bra hotell, faktisk det beste". Dette ligger på Dando beach i Nord-Goa ca 12 kilometer nord for Panaji, Goas hovedstad. Så langt er vi strålende fornøyde, friske og raske (aka stuptrøtte), og har lært at: - minste enhet i India er en milliard! - sikkerhetskontrollene i India er uransakelige - maten er stort sett skikkelig sterk - idoformen holder stand, enn så lenge - få eller cirka ingen andre norrbaggar her, o hvilken lykke! - FOLKSOMT! Vi har sovet endel, sittende og halvveis liggende, vi gleder oss til noen velfortjente timer på ei skikkelig pute før vi skal ut på oppdagelsesferd!